Mitt sosiale ID, er det online?

Jeg måtte bare sette meg for å skrive løs. Gi fritt spinn.

Jeg slipper tankene løs

Jeg slipper tankene løs

På mitt klumpete norske språk.
Slik er det bare.
Go for it , sier jeg til meg selv, slipp deg fri
- men begrens deg i ditt utbrudd så ikke folk tror du er gærn, sier min kones stemme til meg langt inne!

OK, jeg skal prøve.

Dette er min (veldig abstrakte) kommentar til det utall av blogger, twitter-kommentarer, artikler og andre innspill til fenomenet og utrykket sosiale medier som jeg har lest igjennom de seneste to uker. Jeg henvender meg mest til de som har lest de samme blogger, artikler og twitter-kommentarer, som jeg igjennom de seneste to uker. Så dere er sikkert ikke så forferdelig mange.
Innlegget er meget langt og mange vil sikkert forlate bloggen for å gå på do eller fordi arbeidsdagen er slutt.
Men før du gjør det, så legg igjen en kommentar slik at de som besøker bloggen etter deg kan springe rett ned til kommentarene i stedet for å lese alt. For du skimmer vel mest – ikke sant? Det er med overlegg veldig få utlenker. Min hensikt er bare å komme av med det. Du kan bruke det til hva du vil.

De seneste to uker har jeg brukt på å være litt mer sosial enn til vanlig.

Jeg har drukket kaffe på kafe

Jeg har drukket kaffe på kafe

Jeg har i denne periode drukket kaffe på kafe flere gange med noen jeg deler visjoner med, jeg har holdt litt flere møter enn hva som er vanlig, men jeg har også vært på treningssenteret og kost meg masse – alene og med andre, på treningssyklen, i romaskinen, på step-maskinen og ved vektene. Når jeg trener snakker jeg vanligvis ikke så mye. Men jeg smiler til de andre og er glad for å bruke kroppen min. Apropos kroppen min:

Kroppen er ikke som den har vært

Den bærer preg av at man har rundet de 35 år, har fått stillesittende arbeide, og har brukt mesteparten av snart 4 år på å passe barn i hjemmet.

Gutta mine med på innsamlingsaksjon - Stjerner på heltid

Gutta mine med på innsamlingsaksjon - Stjerner på heltid

Ja, jeg er en mann og jeg har passet mine barn mens min kone gikk på jobben. Vi fikk først full tid i barnehagen i august 2008, men jeg er ikke typen som leverer barna klokken 7.30 og henter dem klokken 16.00. Barna får ca 6 timer i barnehagen hver dag. Dette har gitt meg ca. 30 timer til å jobbe som frilanser.
Før høsten 2008 hadde jeg ca. 15 timer i uka til å jobbe.

De fleste menn som har fått barn opplever at kroppen begynner å oppfører seg rart etter en periode, man får ikke sovet, trent eller spist godt nok. Ammetåke er også noe som menn får. Det fikk jeg. Ulikt mange andre har jeg ikke blogget om akkurat dette i offentlige fora da, slikt synes jeg er privat. De jeg kjenner har fått sine historier servert via kanaler som har passet dem.

Men tåken letter jo – også i dette tilfelle. Man kan jo ikke bo i hi hele livet. Man har bruk for å være aktiv, bruke kroppen, bruke hodet, gen-etablere forbindelser, etablere nye, søke inspirasjon,få innspill, gi innspill, arbeide, undersøke, glede seg, glede andre, ta del i verden, bli med. Tenke nytt.

Være (med)

Transformasjonen er skjedd i 2009, og den er ganske merkbar. Det er en glitrende og kilende fornemmelse jeg har i magen. Den er og vanskelig å tøyle. Enda vanskeligere og forklare eller beskrive på mitt barnslige norske skriftspråk. Jeg er jo dansk.

Ørsta sentrum - utsikt mot Saudehornet (1303 m). Visste du at Saudehornet Rett Opp , er Nordeuropas bratteste motbakkeløp? De raskeste løper opp på under en time.

Ørsta sentrum - utsikt mot Saudehornet (1303 m). Visste du at Saudehornet Rett Opp er Nordeuropas bratteste motbakkeløp? De raskeste løper opp på under en time.

Den danske bloggen, språket og identiteten…hva med….. Nynorsk?

Jep, jeg er en dansker på Sunnmøre midt i Nynorsk land, og ja, jeg har valgt og både skrive og snakke bokmål. Det var tidlig en del lokale som mente at det ville være hensiktsløst å prøve seg på lokalmål.
- Det vil bare virke påtatt, mente de.
Selv synes jeg det var moro å prøve seg, men terskelen var for høy – så derfor bokmål. Men det tok sin tid å finne språket.

Det første året, fra 2003, etter jeg var flyttet til Norge sammen med konen, førte jeg en blogg på dansk som skulle fungere som lim mellom oss og de vi lot igjen i Kjøbenhavn og i resten av DK, venner, kolleger, gamle studiekammerater, nettverk og familie.

Bloggen var en super måte å gi de andre et innblikk livet vårt. Men som tiden gikk ble frekvensen på kommentarer lavere. Det skjedde samtidig med at det ble færre og færre innlegg pr. måned og fordi sakene kanskje ikke var relevante lenger for de hjemme. Innholdet var blitt internt og hadde snevret seg inn å være en logg over mine treningsture og opplevelser under løpe og sykkelture. Jeg oppdaterte sporadisk.

Rotsethornet, Volda.

Rotsethornet, Volda.

Etter et snaut kalender år, var det som om leserne hadde fått nok innblikk i hvordan vi levde og de hadde sett Saudehornet med og uten sne på, Rotsethornet i Volda, de hadde sett Norangsdalen, Slogen, Hjørundfjorden, Geiranger og alle de andre vakre områdene som finnes heroppe, og de hadde fulgt lenkene som jeg la ut.

En dag satt jeg meg for å gå igjennom postene i bloggen og observerte at det språkligt sett hadde blitt forkvaklet og faktisk også vanskelig å lese. Språk-påvirkningen fra de ulike studenter ved Høgskulen i Volda, hvor jeg jobbet det først året, var helt forferdelig, og jeg hadde vanskelig for å vite hva som var korrekt norsk. Jeg diskuterte åpenlyst språk med meg selv og opplevde faktisk dette som en ID-krise. Jeg var ved å miste språket mitt. Dette gjorde vondt.

En Nynorsk flirt

For jeg visste også at jeg ikke behersket norsk godt nok til å kunne blogge videre på samme måte som før – på norsk. I denne perioden flirtet jeg med nynorsken, og skrev en del tekster i samband med utvikling av ulike aktiviteter, konseptet og nettsider for Naturfestivalen i Ørsta. «Friluftsleikar på Sunnmøre» er ikke dette flott? Dette var mitt første nynorske slogan;-). Dette var moro: Å lage en fin ramme og finne på nye aktiviteter som kunne tiltrekke og samle folk med samme lidenskap. Her var det naturopplevelser og lokalkultur som skulle være i fokus.

Brosjyre for fotokonkurranse under første Naturfestival i Ørsta

Brosjyre for fotokonkurranse under første Naturfestival i Ørsta

I mitt andre år i Norge underviste jeg i medium og kommunikasjon på en videregående skole hvor skrift-språket var Nynorsk. Dette gjorde det heller ikke lett.

Jeg likte forresten pausene på videregående – å kunne snakke språklige finurligheter med de andre lærere var ganske morsomt inn imellom. Jeg lærte at navnet Kjetil kommer fra norrønt, og kommer fra ordet hjelm eller offerkjele (en omvendt hjelm) som ble brukt for å samle opp blod ved ofring. Dette var moro å kunne fortelle, når man hadde elever med dette navnet.

Slik info finner man i bøttevis på wikipedia.org. Men jeg synes nå at det er hyggeligere å få slikt fortalt av en som har fler historier knytte til saken. Dette kunne disse kolleger.

Men, tilbake til saken, jeg tenker høyt her.

Jeg fikk tvillinger. Dvs. min kone fødde, men hun liker ikke å bli omtalt på nett, så dette var unntaket.
Fikk nytt jobb, som passet bedre til å være tvillingpappa, i det lokale kjøpesenter, som koordinator for ulike markedsrettete tiltak. Liten deltidsstilling.

Nye fora

Første steg på det nye jobb: Etablere et fast fagligt/sosialt forum for alle tilknyttet senteret, en gang i måneden. Konseptet er enkelt – litt som «den varme stolen» som vi benyttet på prosjektverkstedet «Ide & Co» i Kbh. tilbake i årene 97-98:
Vis oss din butikk, presenter din filosofi, dine salgsargumenter og ditt butikkslokale på 10 minutter. Så bruker vi 1 time på å «grille» deg med konstruktiv kritikk, gode råd og også for å spørre deg ut om det vi synes du har gjort ekseptionelt bra. Slik lærer man.
Dette hadde aldrig vært en aktivitet på senteret til tross for at det hadde vært på samme plassen i mer en 10 år. Hvilke kanaler kommuniserte de gjennom da?

På egne ben – først en idé – så en annen vei

Etter et år som markedskoordinator fikk jeg nemlig lyst å bli selvstendig, sådan riktig.
Fikk etableringsstøtte på en forretningsidé om kommersielle nettløsninger til Norges kjøpesentre, en løsning som skulle forenkle dialogen mellom butikker, ansatte, senteradministrasjon, kunder og leverandører. Men jeg kom aldri så langt.

Kompostbingen som felles referanseramme - les mer herunder

Kompostbingen som felles referanseramme

Istedet begynte jeg som konsulent for en lokal bedrift som aldri hadde vært på Internett før.
Dvs. jeg møtte en mann ca. 100 meter nede i gata på vei hjem fra barnehagen og vi falt i snakk om været. Jeg hadde sett ham i hagen ofte, og syntes at han var veldig iherdig og grundig med hagearbeidet sitt. Synes hans innsats var imponerende og at hagen var flott.

Den snille mannen var ikke var Ørsta, han heller, hadde møtt en kvinne og var flyttet opp hit. Han fortalte kort at han hadde firma som han var direktør for.
«Har dere en nettside», spurgte jeg.
«Ja, da, selvfølgelig», svarte mannen.
«Selger du noe via nettsidene dine»,  spurgte jeg.
«Njaaah», sa han.
«Hvordan ser det ut med besøkstall på sidene dine», sa jeg.
«Jeg vet ikke» , svarte mannen. «- ærlig talt»
«OK», sa jeg, « Gi meg en nettadresse og la meg se hva du har og hva du tilbyr, kanskje jeg kan hjelpe deg.»

Etter disse 5 minutters samtale i gata gikk jeg hjem og slå på PC’en min. Det tok ca. 2 minutter å skjønne at hans bedrift hadde bruk litt hjelp, og at jeg helt sikkert ville kunne hjelpe.

Dagen etter gikk jeg forbi hagen til mannen, og fant ham i ferd med å rote i kompostbingen sin. Jeg spurte ham om hva hans beste komposttips var og inviterte ham til å se min kompostbinge litt senere.

I dag er hans bedrift min største porteføljekunde og engasjementet utvider seg fortsatt.
Hver andre uke drikker direktøren og jeg kaffe og spiser hans hjemmelagede matpakke, mens vi finner ut av hvordan vi skal få Internett til å arbeide bedre for oss.

Denne direktøren er ikke på LinkedIn, eller på Facebook, eller på Twitter - og jeg tror neppe at han kommer det heller. Men han er veldig sosialt anlagt ellers. Om bedriften kommer til å være aktiv i de ulike nettsamfunn avhenger av kundegruppens behov og etterspørsel.

Mange av de derute ligner litt på denne direktøren. De foretrekker å bruke telefonen forsatt. Når de går i butikken gjør de ikke det for å prate – de gjør det fordi de har et behov som de ønsker å få dekket, og dette behovet kan bare dekkes hvis de kjøper en bestemt vare som kan gjøre livet deres lettere. Hvis varene ikke er kategorisert og det finnes fler å velge imellom som alle gir samme resultat, da kjøper hun/han det som er nærmest, rimeligst eller som ser penest ut. Har butikken stablet et sett med relevante varer av et bestemt merke rett ved inngangen er det stor sjanse for at kunden tar akkurat dett. Hvorfor gå bakerst i butikken og lete. når dette er enklest?

Produktplassering i den store butikken: Internett

Jeg hjelper mine kunder med produktplassering i den store butikken: Internett. Og for mange:  Så er dette Google.
For andre er det «sosiale medier» hvor munn til munn-metoden, har den store effekten.
For de fleste gjelder det at påvirkingen er størst fra de man omgås til daglig uansett om dette er i cyperspace eller nede i gata.

Her omkring Ørsta i en radius av 30 km er det pt. 10-20 aktive Twittere, hvor av jeg kjenner halvparten personlig – det er mange flere bloggere hvorav jeg kjenner veldig få og disse er ikke i min interessesfære, og det fins endda flere nettsteder.

Twittere som omtaler Ørsta finnes på http://search.twitter.com/search?q=%C3%B8rsta

Twittere som omtaler Ørsta finnes på http://search.twitter.com/search?q=%C3%B8rsta

Men når man skal kjøpe tjenester av noen på en plass som dette, så er det alfa og omega at man også møtes på veien oppover fjellet, på hamna, i bedehuset, på kulturhuset, i gata, nede i kjøpesenteret, i barnehagen, på skisenteret eller på familiedagen ved vannet.
Du skal kunne slå en prat, slik er det. Det handler om kultur.

Kultur på arbeidsplassen

Når bedrifter skal ansette, så velger de oftest den person som de kommer til å trives best med. Men som samtidig gjør jobben.
For ærlig talt. Hvorfor går vi på jobb det hele tatt? For å tjene til mat og hustak over hodet så klart. I første omgang. Men du kjenner jo også til behovspyramidens tilstand i dag.
Er det ikke slik at vi alle ønsker å jobbe med for å kunne utrette noe, bevege oss, merke at vi er i live, er det ikke mest av alt for at vi skal kunne ha mulighet for å kose oss med familie og venner, ta på ferie, oppleve nye ting, bli underholdt, samtale, diskutere, lære? Vi jobber for å kunne trives der vi er, slik at vi kan bevege oss ditt hen vi ønsker. Ikke sant?

Kulturhuset, scenen, møtestedet, arbeidsplassen – katedralen?

Er Internettet og sosiale medier egentlig ikke bare verktøy og hjelpemidler som gir alle aktive brukere et ekstra sett med øyne, ører, og munn og i andre tilfelle tilbyr en forlengelse av rekkevidden for både arme og ben? Er det fascinerende og tillokkende ved nye medier ikke nettopp at de øker muligheten for at mange kan å trives, der de er, når de er der. Fordi de kan gå og lete etter det de søker, og fordi det finnes mange som kan gi svar. Fordi det øker sansynligheten for at man kan være en del av et fellesskap, en del av et kulturfellesskap. Det øker både sjansene for at man kan finne seg selv og andre som er veldig like. Kanskje man risikerer å møte seg selv i døren, eller i en forvrengt avspeiling?

La Sagrada Familia: En katedral under konstant konstruksjon

La Sagrada Familia

Med Internett bygger vi våre katedraler hvor vi vil, og de som søker skal finne. Vi setter opp våre preikestoler der vi mener de gjør mest nytte. Noen gjør det fordi de er kvakksalvere og for egen vinning, andre gjør det for å hjelpe med det verktøyet de har lært seg å bruke best, og andre igjen gjør det fordi de er ideologer, som bare ikke kan la være. Og de som ønsker å tro – gjør dette. Og får det veldig godt med det. Andre gjør ikke.

:/:Og slik vil det alltid bli
Min tanke er fri:/:
-
Slo jeg meg for mye løs må? Eller fikk du litt input som du kan ta med deg?

Kilder og referanser:
Innlegget bør kunne stå uten referanser, men for en ordens skyld lister jeg her noen av de titler jeg har vært igjennom de seneste to uker, som har gitt inspirasjon. Hvis du ennå ikke har lest alle som er nevnt nedenfor, kan du jo gjøre dette når du har lagt igjen din kommentar. Mener du ikke at du kan finne på en relevant kommentar allerede nå, så kan du jo følge lenkene, lese eller skimme deg videre i Cyper-rummet, inntil du får lyst å komme igjen. For hvis du har lyst kan du helt sikkert finne frem til minst en god grunn til å komme igjen og dele din mening.

Denne satte meg i spinn: KP på Kuttisme:Twitter som nyhetsformidler fra Gardermoen Jeg takker ;-).
Her fant jeg en følgesvend, et godt replikskifte og en god tone: Larry Brouner fra online-social-networking.com:Top Reasons for Using Twitter
Denne gir god bakgrunn: Nrkbeta.no/twitter/
Denne provoserte: Sermo Consulting: Ikke betal en digital kvakksalver!
Dette blogg-innlegg lenket til en veldig god og gratis E-book om markedsføring i sosiale medier:SHIFT: E-book on social media marketing
Denne her inspirerte: Fosseng.info: Norske kommunikatører er «1.0″
Denne var jeg innom: Presis PR: Ti twitter-tips
Dernest denne: Boagworld.com: Tips for a transformed twitter.
Så kom jeg snakk med Rolv Heggenhougen via LinkedIn og fik tips om Wrapmail Social.
Denne kjente jeg igjen: Colt PR: PR i sosiale medier
Litt mer bakgrunn om Facebook i Norge: Colt PR: 1.5 millioner nordmenn på Facebook .
Denne er den seneste, legg merke til kommentarerne:@nickolass)

Share Button

Tagger:, , , , , , , , , , ,

Mitt sosiale ID, er det online?

9 Svar

  1. Fantastisk fine grublerier, Nickolass! Måten du samanliknar nettenester med kvardagslivet er god og forklarande, og som i alle fall halvaktiv brukar av ein del moderne kommunikasjonskanalar og nettenester, så kjenner eg meg godt igjen i det du skriv. Faktisk: desse grubleria burde du vurdere å få publisert som artikkel i eitt eller anna fagtidsskrift!

    Du kan forresten kanskje vere interessert i desse to som bloggar om m.a. Web 2.0:

    http://albertine.mediasogndalvgs.com/blog/
    http://gjemmesiden.blogspot.com/

    Mvh (:-#

    Håvard Krøvel-Velle 24. februar 2009 at 9:53 pm #
    • Hei Håvard
      Tusen takk for ros, jeg rødmer litt. Dette er vel min norske premiere som skikkelig grubler. Jeg hadde faktisk overveiet å bruke navnet: «Grubleriet» på kontoret som jeg har fått nede i Vik.;-) Og takk for lenketips. Mht. fagtidsskriftet, så kunne dette være moro.

      Jensen 24. februar 2009 at 11:36 pm #
  2. kult innlegg lest i halvsovende tilstand på min nye nokia e71 på «arbeidsuke» i oslo. En mediekonserndirektør spurte mark zuckerberg (grunnlegger av facebook) følgende spørsmål på et økonomisk forum i Davos : hvordan kan vår bedrift lage et sosialt nettverk for våre kunder?

    Zuckerberg svarte: you can’t.

    Han fulgte deretter opp med å si: du skaper ikke sosiale nettverk, de finnes allerede. Det du kan gjøre er å gjøre det enklere for eksisterende sosiale grupper å «connecte» .

    Vet ikke om sitatet er helt ordrett, jeg tror jeg leste det i jeff jarvis sin bok what wold google do..

    Det minnet meg litt om ditt eksempel med direktøren i gata som helst brukte telefonen og var på internett. Takk for inspirasjon og tanker i retur. KP

    kp 25. februar 2009 at 6:53 am #
  3. Hei KP
    Jeg halvsov også da jeg leste ditt innlegg (som vekket meg);-)
    Hva er det med dere og de mobiler?
    Det er grunn til at Nokia har suksess. Takk for det.

    Jensen 25. februar 2009 at 10:29 am #
  4. Vet ikke helt hva det er med mobiler, men det er kjekt når man sitter på trikken eller kommer opp med noen nye ideer som man må skrive ned før man glemmer det…

    KP 25. februar 2009 at 5:41 pm #
  5. Ja, den snille mannen kommer ut av skapet. Faktum er at han like gjerne kunne blitt omtalt som den gamle mannen… som aldri kommer på nettet og aldri lærer seg facebook eller noe.

    Sannheten er at den snille mannen nå kjører gode markedsføringskunnskaper sammen med nettkunnskaper og bygger videre. Er oppriktig stolt av hva jeg har fått lært de siste 3 årene.

    Men samtidig vil det hele tiden være en generasjonskløft mellom markedsførere, et fag der en gjerne er gammel når en er 30 år.

    På mitt vitnemål står det: EDB: Deltatt. Nå er dette et eget studium, nettmarkedsføring. Samtidig tror jeg det spesielle miljøet jeg har fårr være med på å utvikle sammen med denne dansken er kombinasjonen av den som ser ting utenfra og den som ser det innenfra. Den som analyserer (dansken9 og den som selger (den «snille mannen». Sammen har dette blitt veldig bra!

    At ikke flere benytter våre kompetanser, er kun et resultat av manglende salgsiver… :-)

    Terje 26. februar 2009 at 1:40 pm #
  6. Hej Nickolass

    Det er dejligt at se at du har lært at gøre dig total uforståelig på norsk :)
    Skulle lige igennem et par gange.

    Godt skrevet og hyggelig læsning. Det sociale som foregår over hækken og nede i brugsen = twitter. Dog giver twitter en ekstra dimension, jeg kan snakke over hækken med folk der har samme faglige interesse som jeg selv, ligemeget hvor i verden de og jeg er. Ja og så udgør twitter en fantastisk markedsførings platform hvis man henvender sig til det mere nørdede segment http://twitter.com/threadless.

    Min kone derimod synes det er dybt barnligt og teenage agtigt at twitte. Hvad er et med kvinder? De elsker da ellers at bruge time op og time ned på at snakke (sladre) :)

    Jeg kan forøvrigt ikke finde en eneste som omtaler mit lille danske himmerige på twitter… I er fremme i skoene der i Ørsta.

    Ikke helt sandt, aviserne skriver om noget sprængstof, he he http://search.twitter.com/search?q=djursland

    Ja nu kom det til at handle om twitter, men det giver mening for mig. Blogs var for 5 år siden… Det er jo bare et andet ord for hjemmeside. Og Facebook er mest sladder, hov måske derfor også mest kvindelig aktivitet (dette har jeg ikke belæg for at sige, er udelukkende min personlige holdning og så for at provokere en smule).

    >> Ras

    Rasmus 27. februar 2009 at 8:47 am #
    • Hej Rasmus
      Jeg sætter stor pris på din kommentar. Jeg prøver at svare på dansk.
      Akkurat – det giver mening. Det var Twitter som satte mig i sving også. Temmelig eksistentielt som jeg også skrev i en direkte twitterdialog med @skipet fra ColtPR.
      Om Twitter er et værktøj for barnslige sjæle, så kan det også brukes som en legeplads for folk som deler samme interresseområde. Lek og lær (leg og lær)- som man sier på norsk.
      Apropos Facebook: Konen registrerte sig for en måneds tid siden og spekulerer allerede på hvordan hun skal blokere og ignorere alle de ligegyldige meldinger hun modtager fra personer hun ikke har set i 25 år!

      PS: Jeg kan fortælle andre som læser denne kommentaren at Rasmus bryllupsgave til konen og jeg var en færdig opsat blog. Det var den blog jeg brugte da vi flyttede til Norge.

      Jensen 27. februar 2009 at 10:31 am #
Trackbacks/Pingbacks
  1. Twitter for begynnere: Her er en introduksjon - 17. oktober 2012

    [...] Note per oktober 2012 Hvis du er en av de som kommer til denne nettsiden via Moss-avis-no sin mobilside kan jeg bare beklage at siden ikke har blitt oppdatert på  mer enn tre og et halvt år.  Tre og et halvt år er mye i Internettsammenheng, men samtidig er det lite som forandrer seg i grunnen. Hvis du har tid til å reflektere litt over dette synes jeg du skal lese blogg-innlegget Mitt Sosiale ID – er det online, som ble skrevet etter å ha vært aktiv Twitterbruker i noen …. [...]

Legg igjen en kommentar