Hva nå Ørsta?

Artikkel om Ørsta sitt online omdømme fra avisa Møre

Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier

Som ørsting er det en gang imellom saker fra den kommunale sirkusarena en gjerne ville ha vært foruten. Her er et eksempel fra lokale trakter som viser hvordan en liten sak kan få ben og gå på når den begynner å spre seg online.

Sak   lokalavisa Møre om Ørsta sitt online omdømme.
Her er jeg intervjuet i lokalavisa Møre om Ørsta sitt online omdømme.

Skolebarna i Ørsta blir fratatt den lovpålagte skolefruktordningen. Samtidig får ordfører og rådmann 200.000 kroner hver i lønnsøkning.
Det skriver en provosert innbygger i en klage til fylkesmannen i Møre og Romsdal, som nå krever en forklaring fra kommunen.

Den samlede lønnsøkningen er 100.000 kroner mer enn hva skolefruktordningen koster i året (300.000 kroner), skriver VG. Avisen har dessuten funnet ut at kommunen får 115.000 kroner mer i tilskudd til frukt og grønt (415.000 kroner), enn det den lovpålagte ordningen faktisk koster kommunen.

Kilde: NRK/MR

Mediefolk, markedsførere, journalister og mange påvirkningsagenter benytter Twitter.com.
Twitter er et nettverksamfunn med små kort samtaler og dialoger i det offentlige rom hvor man har maks 140 tegn til å uttrykke seg. Akkurat som SMS.
Dialogen er ofte faglig, emne- eller saksorientert.
Alle meldinger på Twitter kan spores i sanntid.

Hvis vi ser nermere på meldingene i perioden omkring 5. mai 2009 er det ganske tydelig at saken om skolefrukt kombinert med lønnsøkning til ordfører og rådmann gir negativ omtale og kan skade Ørsta sitt omdømme:

Red: Twitter meldinger fjernet pga utdaterte lenker og urler

Dårlig omtale gir nesten alltid dårlig image – også på lengre sikt. Særlig må en være klar over at «det som blir lagt opp på Internettet, forblir på Internettet – I laaaaang tid.»

Hvis vi derimot spoler tiden litt tilbake og forestiller oss et helt annet scenario:
Rådmannen og ordføreren foreslår at 150.000 fra deres respektive lønnsøkning går til å videreføre den gratis skolefruktordningen når saken er til behandling i kommunestyret. En slik oppofrelse ville kunnet gi et styrket omdømme til Ørsta kommune. Ikke bare eksternt; folk som ingen relasjon har til Ørsta, men leser/ser/hører om denne saken og tenker at dette må være en bra kommune å bo og leve i, men kanskje viktigst; internt blant de kommuneansatte i Ørsta (rådmannen er øverste leder og viser herved et glimrende eksempel), kommunens innbyggere (her har vi gode politikere og en sober administrasjon) og sist, men ikke minst ville det kunne gavne Arbeiderpartiet lokalt (Ordførerens parti).

Det er vanskelig å måle verdien av et image i kroner og øre, men en trenger ikke å kunne litt enkel matematikk for å forstå at her har det gått litt mer enn 10 kroner eller et eple tapt…

Jeg tar dette emnet opp fordi at I dag pr. 5. mai er antallet av ytringer om Ørsta i ulike medier, Internett økt eksponentielt sett i forhold til andre dager,
På Twitter:

  • 5/5: 10 omtaler (utelukkende negative)
  • 4/5: 4 omtaler (2 negative – en med verdi for reiselivet og en neutral)
  • 3/5: 1 omtale ( neutral)

I norske blogger (via Google bloggsøk) finner vi at minimum 4 innlegg fra de seneste 24 timer (pr. 6. mai 2009) omtaler denne saken som har dominerende plass på Googles norske bloggsøk etter emnet ørsta.

At Bygdebarnet Thomas Ryste var på Frokost TV denne morgen har derimot fått minimal synlighet.

I tillegg er saken nevnt i i Nyhetene, på TV , i den skriftlige utgaven av VG,
Dagbladet.no,
Aftenposten.no,
Dagens Næringsliv,
NRK,
siste.no,
retten.no,
namdalsavisa.no ,
tvedestrandsposten.no,
auraavis.no,
firda.no,
sognavis.no,
webavisen.no,
og mange, mange flere.

Dette var bare et par eksempler på landsdekkende online medier og de første to sider på Google med nettaviser – det finnes mange flere.
Mange av disse er lokalaviser som drives av samme eier (A-pressen interaktiv) og benytter samme presseutklipp fra VG/NTB. Det virker for meg som historien benyttes som et eksempel på hvordan man ikke bør utøve signalgivende politikk i et kommunestyre.

Et google-søk på søkefrasen: «Ørsta kommune stel frå ungane» finner (pr. 9. mai 2009) 1330 resultater og sider som inneholder denne frasen og denne artikkelen.

Andre nettsamfunn som omtaler saken:

I Facebookgruppen Ørsta som pt. har 436 tilhengere( dette er ørstinger) topper saken siden (pr 5 mai 2009), med følgende kommentar:

Ikke akkurat god reklame for en kommune som allerede er de som bruker minst penger på kultur pr innbygger
Gå til Ørsta-gruppen på Facebook

Når Journaliststudentene fra Høgskolen i Volda allerede d. 16. april tok opp denne saken på Nærnett med henvisning om at fylkesordføren hadde krevd svar pr. 1. mai, så burde kanskje en klokke ha ringt i Ørsta kommune om at denne sak kunne bli interessant for tabloidpressen.

Jeg vil følge nye innlegg i blogger og i andre sosiale medier som inneholder termen ørsta i løpet av dagen d. 6. mai. og finne på en lur konklusjon til dette blogg-innlegget.

I mellomtiden bør kanskje ordfører og rådmannen tenke litt på hvordan de kunne ha unngått denne situasjonen, og kommunestyret bør begynne arbeide med å legge en strategi for å få ryddet opp, både via media og internt i kommunen. Det skylder de ikke minst ungdommene på skolene som har seriøse problemer med å ta polikere i Ørsta seriøst pga. denne saken. At saken er tabloid betyr mindre. Den er ute – og må håndteres.

Hva kan man så gjøre?
Jo,  Kommune-Ørsta bør legge en strategi og lage en tiltaksplan for å oppnå positiv omtale i media, i både i nasjonale og landsdekkende kanaler samt i mer nisjepregede kanaler i ulike sosiale medier.
Man bør enten finne frem (ikke finne på) historier eller tiltak som setter Ørsta i i positivt lys og dette skal gjerne være historier som er så sterke at vanlige dødelige har lyst å dele dem med andre. Evt. gi dem mulighet for å påvirke beslutninger i positiv retning. Åpnedøren på vid gab for deltakerinnflytelse og medbestemmelse – dette er hva demokratiet handler om,  på samme måte som det er det sosiale medier kan og bør brukes til. Da er det ikke nok med et servicekontor i hjørnet av rådhuset.

Jeg siterer her vår kunnskapsminister og regjeringens fremste synser og bruker av sosiale medier Bård Vegar Solhjell:

Sosiale medier gjer det ikkje minst enklaste å samtale, å treffe mange menneske og å utsetje seg for spørsmål frå dei. Facebook og Twitter er først og fremst stader der det vert lettare for oss å treffe kvarandre. Gjennom desse og andre sosiale medier kan det også bli lettare å nå ein politikar. Eller eit parti. Eller eit departement.

Sosiale medier gjer oss meir sosiale. Dei er ikkje skapt for politikk, men dei kan brukast for å demokratisere politikken. Dersom vi vil.

Vi politikarar kan bruke dei sosiale mediene som nok ein einvegs kanal ut. Vi kan spreiie bodskapen med litt anna innpakning i ein ny kanal. Muligheiten ligg i at vi vel å bruke sosiale medier sitt sosiale potensiale, slik vi har brukt massemediene sitt potensiale for massekommunikasjon.
Les hele Bård Vegards glitrende innlegg her: Kvifor sosiale medier

Ørsta kommune bør begynne å tenke langsigtige tanker hva gjelder tiltrekningsskraft overfor potensielle tilflyttere, næringslivsaktører og utflytta ørstinger. De bør begynne å monitorere omtale i Dagspressen og i særdeleshet i de sosiale medier på Internett.  De bør lytte godt og grundig etter hva folk sier og skriver. De bør etablere bedre kommunikasjonsrutiner med de lokale og herboende, med det formål å skape stolte og gode ambassadører.
Akkurat som de bør lytte til innspill fra ungdommen som ønsker å tro på egen påvirkningskraft via de formelle lokaldemokratiske kanaler.

Finn så ut av hva det egentlig er det blir sagt – finn ut av hvorfor og hvilke motiver som ligger bak.  Gå i dialog.  Kommunisér.
Forstå hva folk mener og etabler en konsensus om hvilken effekt denne omtalen har for Ørsta. Her handler det nok ikke bare om omdømme, men om de indirekte effekter av dårlig omdømme.
Synliggjør denne forståelse for så mange beslutningstakere og påvirkningsagenter som mulig, slik et det er mulig å etablere en felles plattform for å treffe nye (og riktige) beslutninger.
I denne prosessen vil det fremtone seg trusler og svakheter, som beslutningstakerne vil bli nødt til å etablere mottiltak overfor – både på kort og på lang sikt.
Og så bør det handles.

Se dette ville være nye toner fra Ørsta. La oss få høre det og la oss ta del i utbredelsen av nye og gode, glade og effektfulle budskaper.

Hva mener du at Ørsta kommune bør gjøre? Bør kommunepolikerene og staben tilbys et kurs eller en workshop med fokus på sosiale medier?

5 thoughts on “Hva nå Ørsta?

  1. Håvard Krøvel-Velle says:

    Rådmannen og ordføreren foreslår at 150.000 fra deres respektive lønnsøkning går til å videreføre den gratis skolefruktordningen når saken er til behandling i kommunestyret.

    Tykkjer dette var eit godt og konkret forslag! Som kunne/burde hatt ein positiv signaleffekt ved at innbyggjarane i Ørsta er like oppofrande og går inn for eigedomsskatt – og vips, så får vi godt omdøme, ny fleirbrukshall, nye gymsalar på Sæbø og Vartdal osv.

  2. Pingback: Stor skade av kommunalt omdøme | Blog-lab @ Mediakoordinator.no - Internett sett fra et kontor i Ørsta

  3. Pingback: Skolefrukt i Ørsta innføres fra høsten: Kommunen har ombestemt seg "Ikke pga. press utenfrå " | Blog-lab @ Mediakoordinator.no - Internett sett fra et kontor i Ørsta

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.