Kraften fra Facebook

Facebook kommentar: Ha det gruppe - godt å bli kvitt deg

Refleksjoner om Facebook som prosjektverktøy

For kort tid siden leverte jeg en eksamensoppgave med denne pompøse titlen: Digitale hjelpemidler og kommunikasjonsverktøy i medie og eventproduksjon – et studie av digitalt innfødtes oppgaveløsning og gruppekommunikasjon, utført av en digital innvandrer.
Les mer

Motiverende uttrekk fra brukerundersøkelsen for Høgskulen i Volda

Stikkord fra studenters omtale av medstudenter på Høgskulen i Volda.

«Dette er noko som kan nyttast både praktisk og grafisk. Det gir eit godt bilde på HVO-studenten. Vi kan bruke det i mange samanhengar.»

Ovenstående kommentar er en utttalelse informasjonskontoret ved Høgskulen i Volda. Undersøkelsens fase en med research og datainnsamling er overstått og i mellomtiden er det kommet Troll på nettsiden til Høgskulen i Volda.

Stikkord fra studenters omtale av medstudenter på Høgskulen i Volda.
Stikkord fra studenters omtale av medstudenter på Høgskulen i Volda.

Undersøkelsesdesignet så slik ut:

Primære målgruppe
18-24 år, heltidsstudent.

Sekundær målgruppe
25-50 år, deltidsstudent.

Motivasjon
Bedre brukeropplevelser på Høgskulen i Volda sine nettsider – og å få flere søkerer

Mål:
Optimalisering – Få resultat som vi kan bruke for å forbedre brukeropplevelsen online, samtå få konkrete forslag til dette.

Rammer
Områdene som er avsatt på www.hivolda.no framsiden
til studieinformasjon/studiekatalog www.hivolda.no/tilbod med undersider.

Problemformulering
Oppfyller vi det vi lover når det gjelder studere, leve og oppleve?

Metodebruk og aktiviteter
1. Pilotundersøkelse mellom studenter
2. Usabilitytest i Ørsta/Volda 5+5 personer i målgruppa
3. Stor nettbasert undersøkelse mellom om lag 50 respondenter i målgruppen
4. Åpen analyse: Diverse peer reviews og innspill fra fagfolk og studenter til både metode- og resultater.

Rapporten med forslag til tiltak ble levert tidlig i denne uke og skal presenteres for redaksjonsrådet ved Høgskulen i Volda i neste uke.

Under hele prosessen har vi benyttet Google docs aktivt til alle dokumenter. Selv surveys er foretatt via Google Docs sin skjema funksjon.

Fordelen ved å benytte Google Docs til slike prosjekt er at du kan trekke ut informasjon når som helst og behandle den som du vil.

En av oppgavene i den interne brukerundersøkelse var å bruke stikkord for å gi en beskrivelse sine medstudenter. Du ser resultatet ovenfor.

For å kunne presentere denne grafiske fremstillingen har jeg copy/pastet hele kollonnen med stikkord direkte over i Wordle.net sitt grensesnitt., og klikket på randomize et par gange.

Etterpå har jeg skrivet ut siden med cutepdf og trukket ut bildet fra pdf dokumentet med Photoshop.

Slik kan man med en enkelt målruppeanalyse få mye gode innspill og idéer til videre kommunikasjonsarbeide.

Norway Fjords Region tops the National Geographic destination ranking list 2009.

Geirangerfjord: The seven sisters waterfall seen from the daycruiser from Hellesylt

This is where I live;-)

Not much of a blog-post, but…here’s a little snapshot of one of my boys looking at the Waterfall «The Seven Sisters» through the window on the small ferry that is cruising Geiranger Fjord from Hellesylt.

Geiranger is small village located in Norway with world’s most beautiful fjords all around and is toprated from both Unesco and National Geographic with top scores as one of the world most beautiful places. Going to Geiranger on a cruise from Hellesylt and back is a nice daytrip from Ørsta, where I live.

If you come from abroad and are interested in sharing ideas about SEO and Google Adwords, please get in touch. We could arrange a local workshop if you are willing to invite local business people. I could help you find a place to stay and be you local guide. I drive a VW Caravelle and have access to kayaks and cabins.

Try it out. Go to Geiranger. When the sun shines;-)

And oh, by the way: It has also been rated as the world’s best place to meditate.

My son looking out at the waterfall the seven sisters

Quotes from the National Geographic jury:

«Environmental quality is at the highest level. Landscape is amazing and aesthetically one of the most beautiful. The icons of Norway are so unique that it is difficult to imagine anything else. The local culture can be seen on the shores and mountains. It gives an ideal overview of well-preserved Norwegian rural life.»

Geiranger fjord cruise
Be sure to get out of the Geirangerfjord and Storfjord before the sun sets behind the mountains (Sunnmørsalpane).

In the late spring at early autumn It is wise to catch the returning boatride before 3 o’clock in the afternoon.
Geiranger fjord view

The list with the 133 Places rated by score is here

 Get in touch if you are planning to go here.

Oppfordring til bildedeling på Flikr og PICASA under Naturfestivalen i Ørsta: Tagge, tagge, tagge

Ettersom jeg i disse dager hadde satt litt tid av til å fly litt rundt innen sosiale medier fikk jeg mulighet for å lage en oppfordring til de som fotograferer under Naturfestivalen i Ørsta.
Oppfordringen ble sendt ut på Naturfestivalen sine nettsider og videre ut i verden..

Innlegget er en oppfordring til alle fotograferende deltakere under Naturfestivalen om å tagge bilder og video med presise nøkkelord som er forutdefinert for hver aktivitet, når de deles på hhv. Flikr eller PICASA.

Ettersom dette innlegget mest var et impulsivt resultat av noen fragmenterte idéer, både nye og gamle er det ikke sannsynlig at dette vil bli gjennomført av majoriteten av de fotograferende. Dertil kommer forslaget litt sent inn i informasjonsmaterialet til festivalen. Det står dog klart at man under arrangement som dette bør lage et enkelt rammeverk for tagging ved deling av bilder, video, samt tagging under blogging og bruken av Hashtags på Twitter og andre microbloggetjenster.
Jeg har her bare holdt meg til å oppfordre til tagging av bilder og video.

I denne omgangen har jeg begrenset prosjektet til å ha tre nivåer av tagging som listes i prioritert rekkefølge:
1) Festivalens navn : Tag = Naturfestivalen
2) Navn på aktivitet: Tag = Navn-på-aktivitet
3) Arrangør, plass, vær, vind, stemning, aktivitetens art, diverse beskrivende etiketter.

Et eksempel på tagging av bilder fotografert under aktiviteten Føringstur til Slogen kunne da gå hen og bli:
Naturfestivalen, Føringstur-til-Slogen, Sunalp, Hjørundfjorden, topptur, solrikt, tøft, spennende, utfordrende, bratt, naturopplevelse

Hvis deltakerne bruker denne merkingen konsekvent, vil Naturfestivalen og arrangører enkelt kunne trekke ut og vise frem deltakernes opplevelser på mange planer og også i mange situasjoner. Dette vil i samme slag styrke deltakernes eierskap til formidlingen av opplevelsene. Man kan kalde det for en form for Empowerment. En uformel men samtidig ganske strukturert merkeording som hjelper de som ønsker å dele sine opplevelser og som ønsker å fungere som ambassadører for festivalen. Uten at dette behøver å koste administrative krefter. En Win Win – altså.

Det er jo klart nok at slikt bare vil kunne fungere hvis alle i organisasjonen, og de ansvarlige for hver aktivitet er med til å formidle og oppfordre til bildedeling og tagging osv. i så mange kanaler som mulig. Og dette er ikke mulig å få til i år. Men det blir spennende å se om ikke jeg skulle kunne få laget et skikkelig rammeverk for dette som vil kunne brukes av andre arrangører. Den vil jeg poste senere på høsten.

Gi gjerne en tilbakemelding hvis du har hørt om eller set noen arrangementsansvarlige innen eventindustrien, kultur eller reiseliv som har laget en offisiel tagge-taktikk og publisert den online. Den ville jeg gjerne se litt på.

Inntil da kan jeg oppfordre alle til å kikke på Fotokonkurransen Future Climate photo competition, som har deadline 1. august – Her kan man last opp sine bilder på Flikr og vinne en reise til København.

Gå til innlegget:
Fotograferer du under Naturfestivalen? Del dine bilder med verden.

Pr. 29. juli har Knut Arne Nygård som er webansvarlig for Naturfestivalen lagt ut sine video på Youtube. Her er den første filmen fra Leirdueskyting i Sollidalen og fra Fiskedagen i Ørstaelva. Dette er stemningsbilder – ikke noen intervju. Ros herfra til Knut for å være rask på avtrekkeren:

Kurs eller seminar om Nye medier/sosiale medier i Ørsta i forb. med Naturfestivalen?

Jeg har lyst å lage en miniseminar eller et kurs med fokus på Nye medier /sosialer medier her i Ørsta.
Enten over en dag eller over to dager: 28. – 29. juli 2009
Kurset kan holdes for en liten intern skare (maks 18 personer) på næringskontoret i Ørsta, eller det kan avholdes på Hotell Ivar Aasen med en bredere appell og med mulighet for opp til 160 deltakere;-).

Programmet og invitasjoner kan distribueres via sosiale medier, søkemotorer, Naturfestivalen, gjennom næringskontoret i Ørsta og gjennom de inviterte og aktuelle oppleggsholdere.

Jeg vil også personlig rette henvendelse og invitere representanter for aktuelle aktører i regionen.

Hotel Ivar Aasen er det helt nye kurs og konferansefasiliteter og det er det rom for ulike gruppestørrelser: maks 40/maks 60 og maks 160 personer.

Forslag for emner/opplegg kan være:

– Sosiale medier og omdømmeforvaltning
– Lokasjonsbasert journalistikk
– Online markedsføring for reiselivsaktører
– Hvordan utnytte Internett og sosiale medier før under og etter avvikling av kulturelle arrangement, festivals og begivenheter.

Vi har lokalt representanter fra Høgskolen i Volda som kunne stikke innom.
Vi har sentrale nøkkelpersoner innen kommunikasjonsbransjen som kunne stikke innom
Vi har sentrale personer innen reiselivsbransjen som kunne stikke innom.

Vi har fantastiske omgivelser å by på og en lokalfestival som vi kan bruke som case.

Jeg ser for meg et arrangement med lav terskel og lav deltaker pris.

Jeg kan stå for det praktiske, avvikling og koordinering, men vil ikke tilby meg selv som oppleggsholder i utgangspunktet.
Oppleggsholdere utefra blir tilbudt gode overnattingsvilkår på Hotell Ivar Aasen.

Før dette blir offisielt skal bli enige om form, emner og opplegg. Derfor denne blogg-post.
Dernest kan vi sette et deltaker gebyr som har appell.
Vi setter at minimum for antall påmeldinger pr. 24. juli, slik at arrangementet ikke avholdes ved lav oppslutning.

Fang meg på Twitter @nickolass, eller send meg en epost på nickolassjensen@gmail.com hvis du har noe du lurer på som du ikke kan skrive i kommentarene til dette innlegget.

Skriv hvilke emner som kunne være relevante og hvordan dette kunne gripes an. Hvis du vil være oppleggsholder så angi hvilke dager som passer deg best og dine «betingelser» ellers.
Angi tidsramme og andre behov.

Jeg ønsker at dette skal være et bra tilbud til regionale aktører som ønsker å bli inspirert til å ta nye steg. La oss gi dem motivasjon og mot til å ta tak!

VH Nickolass Jensen, Mediakoordinator, 40043101.

Skolefrukt i Ørsta innføres fra høsten: Kommunen har ombestemt seg «Ikke pga. press utenfrå»

Artikkel fra NRK Møre og Romsdal: Ørsta fyller fruktfata

Jeg har vært på forlenget hyttetur i forbindelse med Kristi Himmelfart og det var derfor først sent i går kveld at jeg fikk lest lokal-avisa Møre nytt og også oppslaget i NRK om at Ørsta kommune har ombestemt seg i saken om manglende skolefrukt i Ørsta, som jeg skrev om i innlegget Hva nå Ørsta? Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier: Til høsten skal ordninga med skulefrukt innføres på nytt. Kilde: NRK/Mørenytt: Ørsta fyller fruktfata.

Artikkel fra NRK Møre og Romsdal: Ørsta fyller fruktfata
Artikkel fra NRK Møre og Romsdal: Ørsta fyller fruktfata

En kan ikke annet enn glede seg over at man ønsker å følge lovverket.
Personlig trekker jeg litt på smilebåndet over at både ordfører, vara-ordfører og rådmann stiller seg opp til fotoseance og presse-show for et vedtak som man utelukkende innfører fordi det er lovfestet. Men dette er pent håndverk av rådmann Jan Petter Eide.
Og rådmannen sier det han bør si:

Men det er ikkje press utanfrå som gjer at elevane igjen skal få gratis frukt, forsikrar rådmann Jan Petter Eide.
– Dersom kommunestyret hadde vore klar over kva lova seier om skulefrukt, så hadde nok budsjettvedtaket vorte annleis, seier han.

Rådmannen forteller i den trykte versjonen av Avisa Mørenytt, at dette vedtak vil koste på andre områder, og at det har konsekvenser.
Så er det sagt.

Men hvorfor ombestemte Ørsta kommune seg egentlig?
Fordi de ikke hadde noe valg – enkelt og greit.

Nå står det igjen å se hvor mange sosiale medier, lokalaviser og nettaviser som har fått med seg denne nyheten.
Uansett så har vi her en case om som handler om forvaltning av kommunalt omdømme.

Her er et eksempel på de seneste meldinger på Twitter som har relevans for Ørsta.

Omtale av Ørsta på Twitter

Kopier denne RSS integrator

Apropos fokus på omdømmebygging
Den 27. til 29. mai skal landstinget til Landssamanslutninga av Nynorskkomunar (LNK) fokusere på omdømmebygging, arbeidsinnvandring og vern kontra vekst i lokalsamfunnet.
Dette kunne være en glimrende sak å snakke om i pausene.

Hva mener du: Hadde Ørsta kommune annet valg?
Kan kurs-endringen ha noe å gjøre med det omfanget som saken fikk i media eller ville man ha foretatt denne endring om det bare hadde vært lokale opprop fra enkelte gressrøtter?

Blogg-innlegget: Hva nå Ørsta?… Ga forside i lokalavis

Artikkel om Ørsta sitt online omdømme fra avisa Møre

Forrige blogg-innleg: Hva nå Ørsta? Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier ble til forside stoff avisa Møre, under overskriften:

Stor skade av kommunalt omdøme

– Dette var veldig trist for Ørsta. Politikarane kan ikkje ha visst kva dei har gjort. Med det fokus saka om skulefrukt har fått, har det skada Ørsta kommune sitt omdøme for lang framtid. Og endå verre; – det går ut over sjølvkjensla og stoltheita til innbyggarane, og det medverkar til å redusere tilliten til dei som no styrer i kommunen!

Kraftsalven mot politikarane og administrasjon etter deira handtering av skulefruktsaka, kjem frå ein som veit meir om omdømebygging enn dei fleste. Og denne personen har ørstingane midt mellom seg, – i Vikegata i sentrum.

Slik lyder jeg på nynorsk;-)

Artikkel om Arsta omdømme fra avisa Møre
Artikkel om Ørsta sitt online omdømme fra avisa Møre

Lese hele artiklen: Stor skade av kommunalt omdøme på mre.no

Hva nå Ørsta?

Artikkel om Ørsta sitt online omdømme fra avisa Møre

Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier

Som ørsting er det en gang imellom saker fra den kommunale sirkusarena en gjerne ville ha vært foruten. Her er et eksempel fra lokale trakter som viser hvordan en liten sak kan få ben og gå på når den begynner å spre seg online.

Sak   lokalavisa Møre om Ørsta sitt online omdømme.
Her er jeg intervjuet i lokalavisa Møre om Ørsta sitt online omdømme.

Skolebarna i Ørsta blir fratatt den lovpålagte skolefruktordningen. Samtidig får ordfører og rådmann 200.000 kroner hver i lønnsøkning.
Det skriver en provosert innbygger i en klage til fylkesmannen i Møre og Romsdal, som nå krever en forklaring fra kommunen.

Den samlede lønnsøkningen er 100.000 kroner mer enn hva skolefruktordningen koster i året (300.000 kroner), skriver VG. Avisen har dessuten funnet ut at kommunen får 115.000 kroner mer i tilskudd til frukt og grønt (415.000 kroner), enn det den lovpålagte ordningen faktisk koster kommunen.

Kilde: NRK/MR

Mediefolk, markedsførere, journalister og mange påvirkningsagenter benytter Twitter.com.
Twitter er et nettverksamfunn med små kort samtaler og dialoger i det offentlige rom hvor man har maks 140 tegn til å uttrykke seg. Akkurat som SMS.
Dialogen er ofte faglig, emne- eller saksorientert.
Alle meldinger på Twitter kan spores i sanntid.

Hvis vi ser nermere på meldingene i perioden omkring 5. mai 2009 er det ganske tydelig at saken om skolefrukt kombinert med lønnsøkning til ordfører og rådmann gir negativ omtale og kan skade Ørsta sitt omdømme:

Red: Twitter meldinger fjernet pga utdaterte lenker og urler

Dårlig omtale gir nesten alltid dårlig image – også på lengre sikt. Særlig må en være klar over at «det som blir lagt opp på Internettet, forblir på Internettet – I laaaaang tid.»

Hvis vi derimot spoler tiden litt tilbake og forestiller oss et helt annet scenario:
Rådmannen og ordføreren foreslår at 150.000 fra deres respektive lønnsøkning går til å videreføre den gratis skolefruktordningen når saken er til behandling i kommunestyret. En slik oppofrelse ville kunnet gi et styrket omdømme til Ørsta kommune. Ikke bare eksternt; folk som ingen relasjon har til Ørsta, men leser/ser/hører om denne saken og tenker at dette må være en bra kommune å bo og leve i, men kanskje viktigst; internt blant de kommuneansatte i Ørsta (rådmannen er øverste leder og viser herved et glimrende eksempel), kommunens innbyggere (her har vi gode politikere og en sober administrasjon) og sist, men ikke minst ville det kunne gavne Arbeiderpartiet lokalt (Ordførerens parti).

Det er vanskelig å måle verdien av et image i kroner og øre, men en trenger ikke å kunne litt enkel matematikk for å forstå at her har det gått litt mer enn 10 kroner eller et eple tapt…

Jeg tar dette emnet opp fordi at I dag pr. 5. mai er antallet av ytringer om Ørsta i ulike medier, Internett økt eksponentielt sett i forhold til andre dager,
På Twitter:

  • 5/5: 10 omtaler (utelukkende negative)
  • 4/5: 4 omtaler (2 negative – en med verdi for reiselivet og en neutral)
  • 3/5: 1 omtale ( neutral)

I norske blogger (via Google bloggsøk) finner vi at minimum 4 innlegg fra de seneste 24 timer (pr. 6. mai 2009) omtaler denne saken som har dominerende plass på Googles norske bloggsøk etter emnet ørsta.

At Bygdebarnet Thomas Ryste var på Frokost TV denne morgen har derimot fått minimal synlighet.

I tillegg er saken nevnt i i Nyhetene, på TV , i den skriftlige utgaven av VG,
Dagbladet.no,
Aftenposten.no,
Dagens Næringsliv,
NRK,
siste.no,
retten.no,
namdalsavisa.no ,
tvedestrandsposten.no,
auraavis.no,
firda.no,
sognavis.no,
webavisen.no,
og mange, mange flere.

Dette var bare et par eksempler på landsdekkende online medier og de første to sider på Google med nettaviser – det finnes mange flere.
Mange av disse er lokalaviser som drives av samme eier (A-pressen interaktiv) og benytter samme presseutklipp fra VG/NTB. Det virker for meg som historien benyttes som et eksempel på hvordan man ikke bør utøve signalgivende politikk i et kommunestyre.

Et google-søk på søkefrasen: «Ørsta kommune stel frå ungane» finner (pr. 9. mai 2009) 1330 resultater og sider som inneholder denne frasen og denne artikkelen.

Andre nettsamfunn som omtaler saken:

I Facebookgruppen Ørsta som pt. har 436 tilhengere( dette er ørstinger) topper saken siden (pr 5 mai 2009), med følgende kommentar:

Ikke akkurat god reklame for en kommune som allerede er de som bruker minst penger på kultur pr innbygger
Gå til Ørsta-gruppen på Facebook

Når Journaliststudentene fra Høgskolen i Volda allerede d. 16. april tok opp denne saken på Nærnett med henvisning om at fylkesordføren hadde krevd svar pr. 1. mai, så burde kanskje en klokke ha ringt i Ørsta kommune om at denne sak kunne bli interessant for tabloidpressen.

Jeg vil følge nye innlegg i blogger og i andre sosiale medier som inneholder termen ørsta i løpet av dagen d. 6. mai. og finne på en lur konklusjon til dette blogg-innlegget.

I mellomtiden bør kanskje ordfører og rådmannen tenke litt på hvordan de kunne ha unngått denne situasjonen, og kommunestyret bør begynne arbeide med å legge en strategi for å få ryddet opp, både via media og internt i kommunen. Det skylder de ikke minst ungdommene på skolene som har seriøse problemer med å ta polikere i Ørsta seriøst pga. denne saken. At saken er tabloid betyr mindre. Den er ute – og må håndteres.

Hva kan man så gjøre?
Jo,  Kommune-Ørsta bør legge en strategi og lage en tiltaksplan for å oppnå positiv omtale i media, i både i nasjonale og landsdekkende kanaler samt i mer nisjepregede kanaler i ulike sosiale medier.
Man bør enten finne frem (ikke finne på) historier eller tiltak som setter Ørsta i i positivt lys og dette skal gjerne være historier som er så sterke at vanlige dødelige har lyst å dele dem med andre. Evt. gi dem mulighet for å påvirke beslutninger i positiv retning. Åpnedøren på vid gab for deltakerinnflytelse og medbestemmelse – dette er hva demokratiet handler om,  på samme måte som det er det sosiale medier kan og bør brukes til. Da er det ikke nok med et servicekontor i hjørnet av rådhuset.

Jeg siterer her vår kunnskapsminister og regjeringens fremste synser og bruker av sosiale medier Bård Vegar Solhjell:

Sosiale medier gjer det ikkje minst enklaste å samtale, å treffe mange menneske og å utsetje seg for spørsmål frå dei. Facebook og Twitter er først og fremst stader der det vert lettare for oss å treffe kvarandre. Gjennom desse og andre sosiale medier kan det også bli lettare å nå ein politikar. Eller eit parti. Eller eit departement.

Sosiale medier gjer oss meir sosiale. Dei er ikkje skapt for politikk, men dei kan brukast for å demokratisere politikken. Dersom vi vil.

Vi politikarar kan bruke dei sosiale mediene som nok ein einvegs kanal ut. Vi kan spreiie bodskapen med litt anna innpakning i ein ny kanal. Muligheiten ligg i at vi vel å bruke sosiale medier sitt sosiale potensiale, slik vi har brukt massemediene sitt potensiale for massekommunikasjon.
Les hele Bård Vegards glitrende innlegg her: Kvifor sosiale medier

Ørsta kommune bør begynne å tenke langsigtige tanker hva gjelder tiltrekningsskraft overfor potensielle tilflyttere, næringslivsaktører og utflytta ørstinger. De bør begynne å monitorere omtale i Dagspressen og i særdeleshet i de sosiale medier på Internett.  De bør lytte godt og grundig etter hva folk sier og skriver. De bør etablere bedre kommunikasjonsrutiner med de lokale og herboende, med det formål å skape stolte og gode ambassadører.
Akkurat som de bør lytte til innspill fra ungdommen som ønsker å tro på egen påvirkningskraft via de formelle lokaldemokratiske kanaler.

Finn så ut av hva det egentlig er det blir sagt – finn ut av hvorfor og hvilke motiver som ligger bak.  Gå i dialog.  Kommunisér.
Forstå hva folk mener og etabler en konsensus om hvilken effekt denne omtalen har for Ørsta. Her handler det nok ikke bare om omdømme, men om de indirekte effekter av dårlig omdømme.
Synliggjør denne forståelse for så mange beslutningstakere og påvirkningsagenter som mulig, slik et det er mulig å etablere en felles plattform for å treffe nye (og riktige) beslutninger.
I denne prosessen vil det fremtone seg trusler og svakheter, som beslutningstakerne vil bli nødt til å etablere mottiltak overfor – både på kort og på lang sikt.
Og så bør det handles.

Se dette ville være nye toner fra Ørsta. La oss få høre det og la oss ta del i utbredelsen av nye og gode, glade og effektfulle budskaper.

Hva mener du at Ørsta kommune bør gjøre? Bør kommunepolikerene og staben tilbys et kurs eller en workshop med fokus på sosiale medier?