Negativ SEO i Norge: På tide å vekke SEO spam cops igjen?

Negativ SEO med søkeordet Billig SEO

Har du noen ide om hvem som kan finne på å lage Negativ SEO mot Nettpilot.no?

Sjekk denne siden http://www.passet.jp/ohashi/2009/06/59gi.php og lenken med teksten «Billig SEO». Det er ganske enkelt et tydelig forsøk på Negativ SEO. Jeg har ikke laget denne lenke, og har heller ikke bedt noen om å gjøre det.

Hvorfor skulle jeg ønske å bli assosiert med søkefrasen «Billig SEO»?

Og så en japansk blogg?

Tidligere på året fant jeg en utrolig spooky kommentar i en av de lengste trådene jeg har undersøkt for sære tilbakelenker: Sjekk kommentar nummer 5000 i denne spammede kommentarttråd: http://www.ufmg.br/congressodesaude/noticias/congresso-comeca-com-lotacao-esgotada.html med lenketeksten Norsk SEO som lenker til nettpilot.no.

Forsøk på negativ SEO i kommentar nummer 5000 i en ukontrollert blogg?
Forsøk på negativ SEO i kommentar nummer 5000 i en ukontrollert blogg? Til de som lurer: Jeg har kontor i Ørsta – på Sunnmøre.

Jeg har ikke gjort dette.

Hvem i det norske SEO miljøet ønsker å lage slike avanserte hilsner? Hva skulle de ønske å få igjen for dette??

Har du opplevd eksempler på slike tilbakelenker til ditt nettsted og kjenner du igjen metoden så hjelp meg gjerne med å sirkle inn hvem i H.. som fortsetter å gjøre dette! Dette er bare to eksempler – det er mange, mange fler i mine backlinks.

Hvis du er bekjent med Negativ SEO så gå gjerne direkte til kommentarfeltet og legg igjen din mening, hvis du ønsker å vite mer om fænomenet, så les mer nedenfor.

Hva er Negativ SEO – tenker du?

Negativ SEO er kort sagt det motsatte av den normale SEO.

Vanligvis handler SEO om å gjøre tiltak som kan øke synligheten til et nettsted i søkemotorenes organiske resultater. Fortrinnsvis Googles søkeresultater.

Negativ SEO handler om det stikk motsatte, og er tiltak som kan skade konkurrenters synlighet på Google.

Tidligere brukte man utrykket Black Hat SEO om tiltak som ble brukt for å manipulere Google sine søkeresultater. Dette forekommer fortsatt, men Googles jobber iherdig på å finne metoder som kan avsløre manipulative trekk, men desverre kan noen av Googles tiltak  i enkelte tilfelle møtes med enkelte og smarte motgrep av folk som ønsker å manipulere søkemotorens oppfattelse av et nettsteds relevans.

Ifølge Google skulle de ha OK systemer for å fange opp slikt, men da søkeresultatene baseres på algoritmer er det de som knekker algoritmene først som får et forspring. Jeg har falt et par plasser på et par viktige søkeord – det er ikke så viktig for meg akkurat nå.

Men jeg ønsker gjerne å høre om du har opplevd noe liknende – et pludselig fall i søkeresultatene eller webtrafikk fra obskure kilder?

Har du forslag til hvordan dette bør håndteres? Hvilke muligheter har vi i Norge for å håndtere slikt?

Og ikke minst: Ville du kjøpe negativ SEO av en norsk SEO aktør?

Som Mikkel Demib skriver her så kan nettoresultatet

«selvsagt ende opp med å bli det samme – du scorer en større andel av synlighet i markedet»

– dvs. hvis du altså klarer å skyve bort konkurrenten fra gode plasseringer.

Er Negativ SEO lov?

Det har i kølvannet på muligheten for å utføre Negativ SEO også også oppstått diskusjoner om hvorvidt dette er lov eller ikke og dette er opp til de juridiske myndigheter i hvert land å vurdere. Det sir seg selv at Negativ SEO kan være meget vanskelig å avsløre kilden på da sporene og lenkene oftest plasseres på nettsteder som eies og hostes av selskap eller enkeltpersoner som har lite lyst, evne eller ressurser til å hjelpe til i jakten på de som utfører dette.

Og en av de eneste måtene å kunne avsløre kilden til slike negative tiltak er å be om få utlevert IP adressen, som er tilknyttet de poster som inneholder Negativ SEO. Og utlevering av dette krever en retskjennelse. Så det skal opprettes en sak – og å opprette en sak koster penger, mange penger.

Derfor må vi søke etter andre metoder å bekjempe dette på. Første steg handler om å synliggjøre problemet og å forstå det. Derfor ber jeg om hjelp fra deg som leser dette.

Vil du hjelpe til med å synliggjøre og avsløre problemet?

Har du opplevd en unaturlig økning av lavkvalitetslenker inn til nettstedet ditt eller nettsteder du administrerer, som inneholder lenketekster som enten tyder på at de skal utgi seg for å være overoptimalisert eller fokusere på ord og tjenester som du ikke ønsker å bli assosiert med?

Hvis du har en mistanke om at dette har blitt utført mot et av dine nettsteder, så kom gjerne med eksempler i kommentarfeltet. Hvis du har lyst å hjelpe meg med å finne ut av hvem som lager Negativ SEO mot Nettpilot.no så vil jeg sette skikkelig stor pris på det. Kanskje det var på tide å gjenopplive SEO Spam Cops?

Hvis du ønsker å vite mer om hva Negativ SEO, eller ønsker å se hva andre skriver er kan du ikke finne så mye beskrevet på norske nettsteder og blogger.

Til gjengjeld har det danske SEO miljø vært opptatt av problemstillingene i et stykke tid.

Les gode danske innlegg og diskusjoner her:

Seoanalyst.dk: Negativ SEO – Godt eller skidt? (12.09.2012)

Demib.dk: Negativ SEO – er negativ SEO ved at blive mere udbredt? (17.06.2012)

Densynligemand.dk: Negativ SEO er ulovligt (3.07.2012)

Og et enkelt svensk innlegg:

Lindqvist.com: Kan man sänka en konkurrent med dåliga länkar? (8.09.2012)

Jeg vil sette stor pris på din kommentar eller deling. Takk for oppmerksomheten.

Kraften fra Facebook

Facebook kommentar: Ha det gruppe - godt å bli kvitt deg

Refleksjoner om Facebook som prosjektverktøy

For kort tid siden leverte jeg en eksamensoppgave med denne pompøse titlen: Digitale hjelpemidler og kommunikasjonsverktøy i medie og eventproduksjon – et studie av digitalt innfødtes oppgaveløsning og gruppekommunikasjon, utført av en digital innvandrer.
Les mer

Hva nå Ørsta?

Artikkel om Ørsta sitt online omdømme fra avisa Møre

Eksempel på overvåking av omdømme via sosiale medier

Som ørsting er det en gang imellom saker fra den kommunale sirkusarena en gjerne ville ha vært foruten. Her er et eksempel fra lokale trakter som viser hvordan en liten sak kan få ben og gå på når den begynner å spre seg online.

Sak   lokalavisa Møre om Ørsta sitt online omdømme.
Her er jeg intervjuet i lokalavisa Møre om Ørsta sitt online omdømme.

Skolebarna i Ørsta blir fratatt den lovpålagte skolefruktordningen. Samtidig får ordfører og rådmann 200.000 kroner hver i lønnsøkning.
Det skriver en provosert innbygger i en klage til fylkesmannen i Møre og Romsdal, som nå krever en forklaring fra kommunen.

Den samlede lønnsøkningen er 100.000 kroner mer enn hva skolefruktordningen koster i året (300.000 kroner), skriver VG. Avisen har dessuten funnet ut at kommunen får 115.000 kroner mer i tilskudd til frukt og grønt (415.000 kroner), enn det den lovpålagte ordningen faktisk koster kommunen.

Kilde: NRK/MR

Mediefolk, markedsførere, journalister og mange påvirkningsagenter benytter Twitter.com.
Twitter er et nettverksamfunn med små kort samtaler og dialoger i det offentlige rom hvor man har maks 140 tegn til å uttrykke seg. Akkurat som SMS.
Dialogen er ofte faglig, emne- eller saksorientert.
Alle meldinger på Twitter kan spores i sanntid.

Hvis vi ser nermere på meldingene i perioden omkring 5. mai 2009 er det ganske tydelig at saken om skolefrukt kombinert med lønnsøkning til ordfører og rådmann gir negativ omtale og kan skade Ørsta sitt omdømme:

Red: Twitter meldinger fjernet pga utdaterte lenker og urler

Dårlig omtale gir nesten alltid dårlig image – også på lengre sikt. Særlig må en være klar over at «det som blir lagt opp på Internettet, forblir på Internettet – I laaaaang tid.»

Hvis vi derimot spoler tiden litt tilbake og forestiller oss et helt annet scenario:
Rådmannen og ordføreren foreslår at 150.000 fra deres respektive lønnsøkning går til å videreføre den gratis skolefruktordningen når saken er til behandling i kommunestyret. En slik oppofrelse ville kunnet gi et styrket omdømme til Ørsta kommune. Ikke bare eksternt; folk som ingen relasjon har til Ørsta, men leser/ser/hører om denne saken og tenker at dette må være en bra kommune å bo og leve i, men kanskje viktigst; internt blant de kommuneansatte i Ørsta (rådmannen er øverste leder og viser herved et glimrende eksempel), kommunens innbyggere (her har vi gode politikere og en sober administrasjon) og sist, men ikke minst ville det kunne gavne Arbeiderpartiet lokalt (Ordførerens parti).

Det er vanskelig å måle verdien av et image i kroner og øre, men en trenger ikke å kunne litt enkel matematikk for å forstå at her har det gått litt mer enn 10 kroner eller et eple tapt…

Jeg tar dette emnet opp fordi at I dag pr. 5. mai er antallet av ytringer om Ørsta i ulike medier, Internett økt eksponentielt sett i forhold til andre dager,
På Twitter:

  • 5/5: 10 omtaler (utelukkende negative)
  • 4/5: 4 omtaler (2 negative – en med verdi for reiselivet og en neutral)
  • 3/5: 1 omtale ( neutral)

I norske blogger (via Google bloggsøk) finner vi at minimum 4 innlegg fra de seneste 24 timer (pr. 6. mai 2009) omtaler denne saken som har dominerende plass på Googles norske bloggsøk etter emnet ørsta.

At Bygdebarnet Thomas Ryste var på Frokost TV denne morgen har derimot fått minimal synlighet.

I tillegg er saken nevnt i i Nyhetene, på TV , i den skriftlige utgaven av VG,
Dagbladet.no,
Aftenposten.no,
Dagens Næringsliv,
NRK,
siste.no,
retten.no,
namdalsavisa.no ,
tvedestrandsposten.no,
auraavis.no,
firda.no,
sognavis.no,
webavisen.no,
og mange, mange flere.

Dette var bare et par eksempler på landsdekkende online medier og de første to sider på Google med nettaviser – det finnes mange flere.
Mange av disse er lokalaviser som drives av samme eier (A-pressen interaktiv) og benytter samme presseutklipp fra VG/NTB. Det virker for meg som historien benyttes som et eksempel på hvordan man ikke bør utøve signalgivende politikk i et kommunestyre.

Et google-søk på søkefrasen: «Ørsta kommune stel frå ungane» finner (pr. 9. mai 2009) 1330 resultater og sider som inneholder denne frasen og denne artikkelen.

Andre nettsamfunn som omtaler saken:

I Facebookgruppen Ørsta som pt. har 436 tilhengere( dette er ørstinger) topper saken siden (pr 5 mai 2009), med følgende kommentar:

Ikke akkurat god reklame for en kommune som allerede er de som bruker minst penger på kultur pr innbygger
Gå til Ørsta-gruppen på Facebook

Når Journaliststudentene fra Høgskolen i Volda allerede d. 16. april tok opp denne saken på Nærnett med henvisning om at fylkesordføren hadde krevd svar pr. 1. mai, så burde kanskje en klokke ha ringt i Ørsta kommune om at denne sak kunne bli interessant for tabloidpressen.

Jeg vil følge nye innlegg i blogger og i andre sosiale medier som inneholder termen ørsta i løpet av dagen d. 6. mai. og finne på en lur konklusjon til dette blogg-innlegget.

I mellomtiden bør kanskje ordfører og rådmannen tenke litt på hvordan de kunne ha unngått denne situasjonen, og kommunestyret bør begynne arbeide med å legge en strategi for å få ryddet opp, både via media og internt i kommunen. Det skylder de ikke minst ungdommene på skolene som har seriøse problemer med å ta polikere i Ørsta seriøst pga. denne saken. At saken er tabloid betyr mindre. Den er ute – og må håndteres.

Hva kan man så gjøre?
Jo,  Kommune-Ørsta bør legge en strategi og lage en tiltaksplan for å oppnå positiv omtale i media, i både i nasjonale og landsdekkende kanaler samt i mer nisjepregede kanaler i ulike sosiale medier.
Man bør enten finne frem (ikke finne på) historier eller tiltak som setter Ørsta i i positivt lys og dette skal gjerne være historier som er så sterke at vanlige dødelige har lyst å dele dem med andre. Evt. gi dem mulighet for å påvirke beslutninger i positiv retning. Åpnedøren på vid gab for deltakerinnflytelse og medbestemmelse – dette er hva demokratiet handler om,  på samme måte som det er det sosiale medier kan og bør brukes til. Da er det ikke nok med et servicekontor i hjørnet av rådhuset.

Jeg siterer her vår kunnskapsminister og regjeringens fremste synser og bruker av sosiale medier Bård Vegar Solhjell:

Sosiale medier gjer det ikkje minst enklaste å samtale, å treffe mange menneske og å utsetje seg for spørsmål frå dei. Facebook og Twitter er først og fremst stader der det vert lettare for oss å treffe kvarandre. Gjennom desse og andre sosiale medier kan det også bli lettare å nå ein politikar. Eller eit parti. Eller eit departement.

Sosiale medier gjer oss meir sosiale. Dei er ikkje skapt for politikk, men dei kan brukast for å demokratisere politikken. Dersom vi vil.

Vi politikarar kan bruke dei sosiale mediene som nok ein einvegs kanal ut. Vi kan spreiie bodskapen med litt anna innpakning i ein ny kanal. Muligheiten ligg i at vi vel å bruke sosiale medier sitt sosiale potensiale, slik vi har brukt massemediene sitt potensiale for massekommunikasjon.
Les hele Bård Vegards glitrende innlegg her: Kvifor sosiale medier

Ørsta kommune bør begynne å tenke langsigtige tanker hva gjelder tiltrekningsskraft overfor potensielle tilflyttere, næringslivsaktører og utflytta ørstinger. De bør begynne å monitorere omtale i Dagspressen og i særdeleshet i de sosiale medier på Internett.  De bør lytte godt og grundig etter hva folk sier og skriver. De bør etablere bedre kommunikasjonsrutiner med de lokale og herboende, med det formål å skape stolte og gode ambassadører.
Akkurat som de bør lytte til innspill fra ungdommen som ønsker å tro på egen påvirkningskraft via de formelle lokaldemokratiske kanaler.

Finn så ut av hva det egentlig er det blir sagt – finn ut av hvorfor og hvilke motiver som ligger bak.  Gå i dialog.  Kommunisér.
Forstå hva folk mener og etabler en konsensus om hvilken effekt denne omtalen har for Ørsta. Her handler det nok ikke bare om omdømme, men om de indirekte effekter av dårlig omdømme.
Synliggjør denne forståelse for så mange beslutningstakere og påvirkningsagenter som mulig, slik et det er mulig å etablere en felles plattform for å treffe nye (og riktige) beslutninger.
I denne prosessen vil det fremtone seg trusler og svakheter, som beslutningstakerne vil bli nødt til å etablere mottiltak overfor – både på kort og på lang sikt.
Og så bør det handles.

Se dette ville være nye toner fra Ørsta. La oss få høre det og la oss ta del i utbredelsen av nye og gode, glade og effektfulle budskaper.

Hva mener du at Ørsta kommune bør gjøre? Bør kommunepolikerene og staben tilbys et kurs eller en workshop med fokus på sosiale medier?

Reiseliv 2.0 – 5 raske om eTourism:

I dag har jeg satt meg for å finne 5 raske innen Reiseliv og bruken av sosiale medier. Jeg er blitt oppmerksom på at en ny utdanning bruker utrykket etourism og denne får derfor også litt spalteplass:

1) Fortsatt få norske reiselivsaktører utnytter sosiale nettsamfunn
Fortsatt er det veldig få norske reiselivsaktører som utnytter sosiale nettsamfunn og deltakerstyrte portaler til å synligjøre seg:
På reisetips.no (på Blink.dagbladet.no) er eneste norske tips pr. 24 september et tips fra Frøya turist informasjon. Her er et u-utnyttet potensiale. Hvor mange besøker reisetips.no pr dag?

2) IgoUgo – kjøpt og betalt?
Igougo.com finner jeg en person som kaller seg for Drever som gjør mye god reklame for Norge i sin seneste reisereportasje. Denne mannen lever av å reise rundt og vant prisen IGOUGO-awards 2006. Jeg lurer på om denne mannen er kjøpt og betalt av Fjordnorge eller om han har fulgt guideboken slavisk?
Det er kjent i bransjen at det kan svare seg å alliere seg med skribenter som har en trofast leserskare.
En liten kuriositet: Jeg ble kontaktet av grunderne av IgoUgo og ble spurt om jeg hadde lyst å være den første skribent som beskrev norske reisemål på IgoUgo tilbake i portalens pilotfase i 2000 😉

3) Norge på Youtube – markedsføring av destinasjon og reklame for nettsted
På Youtube finner man i dag 6880 videoer med taggen Norge og 45200 videoer med taggen Norway – øverst på listen er videoer fra fjord Norge med Aurlandsfjord, Nærøyfjord og Sognefjord samt synlig reklame for fjords.com. Dette er altså ikke turisters egne videoer – men alikevel (eller kanskje derfor) har det gitt mer enn 33.000 visninger, tenk på verdien av denne gratis reklame.

4) Norway på Youtube – gratis reklame med personlig formidling
Av private videoer på Youtube finner jeg en film fra en turist fra New York: Brian – som er skuespiller, som har besøkt Geiranger (han har dog stavet dette feil), Tromsø og Bergen og tatt opp disse film som han har lagt lydspor til. Samlet set har filmene hans blitt set mer enn 12.000 gange – og hver især varer de 4-5 minutter og har fått gode karakterer av brukerne.
Prøv å regne ut reklameverdien av dette – Terje Devold!

5) Ny utdannelse: Bachelor i opplevelses- og attraksjonsutvikling
Og så skjer det endelig noe på utdanningsområdet:
Høgskulen i Lillehammer har startet opp utdannelsen:
Bachelor i opplevelses- og attraksjonsutvikling

Dette beskrives som (og dette er korrekt) Norges eneste bachelortilbud innenfor dette spennende området:

Studiet skal gi solid kompetanse til de som ønsker å jobbe med utvikling og ledelse av opplevelser og attraksjoner.
Gode opplevelser kan vi få på mange måter: Ved å hoppe ut fra Prekestolen i fallskjerm, nyte en god film, ta en kaffe latte på en sjarmerende gatekafé, besøke en temapark eller rett og slett tilbringe en kveld med gode venner på en restaurant. Noen opplevelser kan vi oppsøke på egenhånd, men stadig flere opplevelser blir skapt og tilrettelagt, og det er nettopp det du skal lære deg gjennom dette studiet.

Jeg bemerker at det er et emne som heter digital opplevelsesproduksjon (10 studiepoeng) som «skal gi studentene grunnleggende ferdigheter i hvordan digitale medier kan benyttes» og at det blant de valgfri emnene er tatt inn området «eToursim» og at dette gir 15 studiepoeng. Dette er en rask innføring innen distribusjonssystemet, ebusiness, ehandel, teknologi, trend, strategi og juridiske emner som skal gjennomgås.
Dette kan bare bli overfladisk berørt, men hvis bruken av IKT i forveien gjennomsyrer uttdannelses forløpet er det kanskje det som skal til for å få formet noen skarpe nettkommunikatører.

Norges turistbransje trenger fler av slike utdannelser. Jeg gler meg til å følge denne utdannelsen og disse studentene.
Høgskolen i Lillehammer har forøvrig en ganske flott nettside.

Mindre Norske reiselivs-aktører vil få konkurransefordel med Google-adwords

Nå – i denne sommertiden, er det en veldig gunstig tid for å være tilstede langs de norske fjordene, med konkrete tilbud om aktiviteter og arrangement rettet mot turister. Mer enn noensinne før bruker de Internett til å orientere seg rett før de drar på ferie – og de bruker også Internett under ferien – for å sjekke vær, åpningstider, handlemuligheter og for å finne aktiviteter å velge imellom.

Størstedelen av de moderne turister enten medbringer eller ønsker tilgang til Internett på overnattingsstedet. Dette betyr at tilbudene om aktiviteter skal være letttilgjengelige – og ettersom mange turister bruker Google uasett hvor de drar – ja så er Google den rette plassen å bli synlig.

Men annonsering på Google og andre søkemotorer – hvordan gjør man?

Jeg foreslår de som ennå ikke er helt trygge på å bruke søkemotorannonsering for å markedsføre reiselivsbedriften sin på Internett til å se til hva www.vestforsk.no og BIT Reiseliv har forsket seg frem til. www.vestforsk.no har produsert en del kvalitetsrapporter som selv om de har et par år på baken kan de brukes som en fin pekepinn for reiselivsaktører som ennå ikke bruker søkemotormarkedsføring.

De beskriver arbeidet med www.sognefjord.no og gir her en oppsummering av de landene som gir besøk på nettsidene:

Dei viktigaste landa utanom Noreg er USA, Storbritannia og Tyskland. Deretter kjem Sverige, Nederland og Danmark. Den langt viktigaste søkemotoren er Google og viktige søkeord og uttrykk som har gitt treff på sognefjord.no og ført brukarane til tenesta, er knytt til
fjord’ og ’stavkyrkjer’

Som ein del av arbeidet med å finna gode nøkkelord og –uttrykk og å vinna erfaringar med nye marknadsføringsmetodar på nettet, vart det sett i gang ein annonsekampanje, på Google. Kampanjen viste at av uttrykka
norway fjord
norwegian fjord
fjord hotel
glacier hiking
var ’norway fjord’ det beste og det einaste som ga tilslag i form av at brukarane klikka på annonsen.

Denne type annonsering er eit interessant alternativ til anna form for annonsering og noko reiselivsbedriftene bør vurdera nøye. Dei gode verktøya for oppfølging og overvaking gjer at ein kan få gode svar på kor effektiv annonseringa er.

Her refereres det bl.a. til de verktøyene som følger med ved bruken av Google adwords og Google analytics.
Og her er et par oppmuntringer til de som er redd for konkurranse og høye annonsepriser:
Du betaler bare for å få besøkende – ikke for å ha annonsen liggende.

Status på min egen Google og reiselivs forskning er pr. 26 juni 2007 at det fortsatt er skremmende få annonsører som følger rådene fra vestforsk.no.

Det er bare Fjord-Norge , Fjord Tours og arrangemnt compagniet AS samt et par internettkataloger som annonserer på ordene fjord og fjord + norge og norway.

Søker du på ordet fjords finner du annonser for Opplysningen 1881 med henvisning til hjellegjerde ( www.fjords.no – møbelprodusent med møbelserien Fjords) samt www.norwayvisitor.com og www.venturenorway.no.

Her er det altså veldig lite konkurranse for tiden – og de som annonserer har et så bredt og forholdsvist udifferensiert emneområde at mindre aktører med spesifikke tilbud og produkter vil ha forholdsvis stor konkurransedyktighet.

Festivaler andre begivenheter som finnes langs de norske fjorde og mindre bedrifter som enten ikke deltar i FjordNorge samarbeidet eller som ønsker å forsterke sin tilstedeværelse på Internett bør prøve denne muligheten.

Les mer om Søkemotormarkedsføring og Google Adwordsmediakoordinator.no